Årsplan

ÅRSPLAN 2014-2015





FORORD
Årsplanen er et viktig dokument for personalet. Den skal bidra til å styre og vurdere virksomheten i barnehagen. Årsplanen skal også synliggjøre og dokumentere innholdet i barnehagen for brukerne og andre samarbeidspartnere.

Årsplanen bygger på Lov om barnehager og Rammeplan for barnehagen. Disse lovverkene sier mye om hva barnehagen må jobbe med. I årsplanen har vi beskrevet nærmere hva vi ønsker å legge vekt på, og hvordan vi ønsker å jobbe.


PRAKTISKEOPPLYSNINGER
Voll Gårdsbarnehage, Gamle Jonsvannsveien 1,7048 TRONDHEIM

Kontaktinfo
Barnehagen: 45400230 brukes ved fravær og beskjeder.
Kontoret, v/Lisbeth: 40848326
Britt Randi Bjøntegaard, pedagogisk leder 92232601
E-mail: post@vollgardsbarnehage.com
Hjemmeside: www.vollgardsbarnehage.com

Feriestengning
Påsken: Stengt alle virkedagene.
Ferie stengt 2014: uke 28 og 29
Stengt f.o.m. 24.desember – tom.1.januar

Ansatte
Daglig leder: Lisbeth Størseth
Pedagogisk leder: Britt Randi «Bitte» Bjøntegaard
Pedagogisk leder: Hege Nilsen
Førskolelærer: Nina Krizak
Pedagogisk medarbeider Elin Sandvik
Pedagogisk medarbeider Asgeir Edvardsen.
Vikar: Hallfrid Sandstad

Foreldremedvirkning
Godt og tett samarbeid med barnas hjem er en vesentlig kvalitet ved en god
barnehage. Foreldre og personalet i barnehagen har et felles ansvar for barnas trivsel og
utvikling. Den daglige kontakten er den viktigste, men formelle samarbeidsorganer sikrer
foresatte reel innflytelse på barnehagens drift.

I Vollgårds barnehage har vi foreldremedvirkning gjennom:
• Daglig møte: Vi har daglig dialog med foreldrene ved hente og bringe
situasjonen i barnehagen.
• Foreldresamtaler: Vi tilbyr to foreldresamtaler pr. år. Samtale kan også avtales ved behov utenom de fastsatte samtalene.
• Foreldremøter.
• Foreldreråd: Alle foreldre som har barn i Voll Gårdsbarnehage er medlemmer av foreldrerådet, og kan melde saker til foreldremøter og samarbeidsutvalget.
• Samarbeidsutvalg: Vi har to møter for året. Ellers kaller vi inn til møter
ved behov.
• Dugnad: Barnehagen arrangerer dugnader ved behov. Opplyser om at barnehagen ikke har pliktig dugnad, kun på frivillig basis.
Vurdering
Barnehagen er en pedagogisk virksomhet som skal planlegges, dokumenteres og vurderes.
Årsplan med progresjonsplan for fagområdene må evalueres for å videreutvikle den pedagogiske virksomheten.
Evalueringen av disse planene skal brukes i arbeidet med neste progresjonsplan og årsplan.
• Årsplan med progresjonsplan skal evalueres ved årets slutt.
• Planene vurderes ved periodens slutt.
• Innhold av barnehagens planer er tema på foreldremøter.

Evalueringspunktene vi jobber med ved evaluering av årsplan med progresjonsplan :
• Hva og hvordan har vi dokumentert underveis?
• Hva har vi lært og erfart av denne  dokumentasjonen?
• Hvilke tilbakemeldinger har vi fått fra barna?
• Hvilke tilbakemeldinger har vi fått av foreldrene?
• Har vi nådd målene?
• Hva kunne vi eventuelt gjort annerledes for å oppnå målene?
• Hva har vært utfordrende?
• Hvilke erfaringer tar vi med oss videre

SATSNINGSOMRÅDER

FRILUFTSLIV
Voll Gårdsbarnehage ønsker å bruke friluftsliv som pedagogisk metode for å oppfylle mål og innhold i Rammeplan for barnehager.
Vi er mye ute, både på gården og ute på tur i skogen og i naturen. Vi legger vekt på at barna skal få bruke kroppen sin ute i naturen. Ved å bruke kroppen ute får barna brukt kroppen utifra sine egne forutsetninger. Barna bruker kroppen på ulikt underlag, i ulendt terreng og til ulike årstider.  Dette styrker og utvikler deres motoriske ferdigheter.
Vi tenker progresjon for barna i forhold til dette satsingsområdet. De minste barnas behov for ro og oversikt ivaretas ved at vi i første rekke bruker området rundt selve barnehagen. Natur er også de små ting, som f.eks. blomster, meitemark, insekter og ikke minst dyra og livet her på gården.
For en ettåring er det å klatre opp skråningen i barnehagen litt av en prestasjon!
Ved å være ute blir barna oppmerksomme på hva som er rundt dem. De finner, plukker, observerer, iakttar og studerer. De lærer nye begreper og lærer om naturen, gjennom det de ser og erfarer. De bruker språket aktivt ved at de får nye erfaringer og opplevelser, noe som styrker det muntlige språket.


KOSTHOLD
Mat og drikke som inntas i barnehagen utgjør en betydelig del av barns totale kosthold.                                                                                                                                                                                                   Dette enten de har medbrakt, eller får det servert.
Hjem og familie har det grunnleggende ansvaret for barnas kosthold, men fordi så mange måltider inntas i barnehagen, har barnehagen stor innflytelse på barnas matvaner, kosthold og helse.
Mat og måltider har en sentral plass i barnehagens hverdag, og barnehagen har en særstilling med hensyn til å bruke mat og måltider i pedagogisk sammenheng.
Måltider betyr samhandling og fellesskap, og er en del av allmenndanningen.
Barn lærer om mat og drikke på en naturlig måte gjennom de daglige måltidene.
Vi i barnehagen skal fremme gode og sunne matvaner. Et variert, sunt og godt kosthold med regelmessige måltider er av stor betydning for vekst og utvikling, og et ledd i sykdomsforebyggende og helsefremmende arbeid.
Et dårlig kosthold kan på kort sikt føre til at et barn fungerer dårlig i hverdagen, og på lengre tid har dårligere forutsetninger for god helse og utvikling.
Vi  ønsker å gi barna de beste forutsetningene ved å legge tilrette for dette på en best mulig måte.
Vi vil tilby et allsidig kosthold, med sunn god mat, med lite sukker.

Vi har vår egen kjøkkenhage, hvor vi vår/sommer dyrker egne grønnsaker til bruk i barnehagen. Det å delta i arbeidet med å så og dyrke selv er en fin læringsprosess for både barn og voksne. Barna får være med på hele prosessen fra vi sår og planter, ser det spirer og gror, vanner, luker og høster de ferdige produktene. Å lage mat av det vi dyrker er en naturlig del av prosessen.

Eksempel på ting vi har laget av egne dyrkede grønnsaker er kjøttsuppe / lapskaus, syltet agurk og rødbeter.
For hvert år erfarer vi noe nytt og prøver å ta grønnsakshagen ett steg videre.
Vi har også en bærhage og en sansehage rett ut for vinduet vårt. Her får vi delta på alt ifra beskjæring av trærne og plukke bærene som kommer og blir modne. Vi bruker bær til å følge med på prosessen ved å smake, sylte og safte.

I sansehagen bruker vi muligheten til å gå å oppleve de forskjellige vekstene som vokser i sansehagen. Vi smaker, lukter og henter oss friske urter til å bruke på maten vår.


GRØNT FLAGG
Grønt Flagg er en internasjonal miljøsertifisering for barnehager og skoler. Arbeidet mot   godkjenning blir organisert av Grønn Barneby som er en avdeling av miljøenheten i Trondheim kommune. Formålet med dette arbeidet er å stimulere til bærekraftig utvikling gjennom miljøundervisning. I arbeidet med å få Grønt Flagg er det mange tema man kan velge å jobbe med. I kommende periode skal i jobbe med hagebruk.

Vi skal:
Gi barna kunnskap om og erfaring med å dyrke og utnytte nyttevekster og blomster.

Få kunnskap og mer praktisk erfaring med hagebruk.
Få erfaring med at vekster kan dyrkes flere plasser. Som f.eks. åker, drivhus og kasser.
Få erfaring med å utnytte det vi sår og høster.
Lære barna bruk av og fordeler med drivhus.


Vi utarbeider miljøregler som både barn og voksne skal følge for at disse målene skal bli oppnådd.

En meget viktig del av dette arbeidet er pedagogiskdokumentasjon. Vi tar bilder og noterer det vi gjør av arbeid sammen med barna.

Grønt Flagg skal resertifiseres hvert år så det er viktig å videreføre arbeidet. Det vil vi gjøre ved å jobbe videre med ulike tema innenfor miljø.

Mer informasjon om Grønn Barneby og Grønt flagg kan man finne på http://www.trondheim.kommune.no/gronnbarneby.

FAGOMRÅDENE I RAMMEPLANEN

Barnehagen skal gi barna grunnleggende kunnskap på sentrale og aktuelle områder. Rammeplanen har delt mye av dette opp i syv fagområder.

Kommunikasjon, språk og tekst: Både den nonverbale og den verbale kommunikasjonen er viktig for å utvikle et godt muntlig språk. Å samtale om opplevelser, tanker og følelser er nødvendig for utvikling av et rikt språk. I barnehagen bruker vi både skriftlige og muntlige fortellinger, dikt, rim, regler og sanger.

Kropp, bevegelse og helse: I løpet av småbarnsalderen tilegner barna seg grunnleggende motoriske ferdigheter, og innsikt i hvordan de kan ivareta helse og livskvalitet. Gjennom kroppslig aktivitet lærer barn verden og seg selv og kjenne. Godt kosthold og god veksling mellom aktivitet og hvile er av betydning for å utvikle en sunn kropp. Å være aktiv bruker av naturen og utemiljøet ser vi i barnehagen på som stor betydning for utviklingen av motoriske ferdigheter. Vi mener også at hvert barn skal få fysiske erfaringer tilpasset sitt eget behov og interesser. Dette for å få oppleve egen mestring og videreutvikling av egne ferdigheter.

Kunst, kultur og kreativitet: Barnehagen skal gi barna mulighet til å oppleve kunst og kultur og til selv å uttrykke seg estetisk.  Fagområdet omhandler uttrykksformer som billedkunst og kunsthåndverk,musikk,dans,drama,språk,litteratur,film,arkitektur og design.

Natur,miljø og teknikk:   Barna skal få en begynnende forståelse for betydningen av en bærekraftig utvikling. I dette inngår kjærlighet til naturen, forståelse for samspillet i naturen og mellom mennesket og naturen.

Etikk,religion og filosofi: Fagområdet er med på å forme måter å oppfatte verden og mennesker på og preger verdier og holdninger.

Nærmiljø og samfunn: Barns medvirkning i barnehagen kan være det første skritt for å få innsikt i og erfaring med deltakelse i et demokratisk samfunn. Barnehagen skal bidra til at barn møter verden utenfor familien med tillit og nysgjerrighet. Barnehagen skal legge vekt på å styrke kunnskap om og tilknytning til lokalsamfunnet, natur, kunst og kultur, arbeidsliv, tradisjoner og levesett. Utforske og oppdage nærmiljøet sitt. Fagområdet omfatter også medienes betydning for barns hverdag.

Antall,rom og form:  Gjennom lek, eksperimentering og hverdagsaktiviter utvikler bana sin matematiske kompetanse. Barnehagen skal oppmuntre barnas egen utforskning og legge til rette for tidlig og god stimulering.



OMSORG, LEK OG LÆRING

Omsorg
Omsorg i barnehagen handler om relasjonen mellom voksne og barn og barna imellom. Barn skal ha mulighet til å gi og ta imot omsorg. Barn må få hjelp til å oppfatte hvilke rammer som er akseptable i samvær med andre. Dette medvirker til utvikling av sosial kompetanse.(Rammeplanen)
Dette oppnår vi ved at personalet er aktive og tilgjengelige voksne som observerer barna og kommuniserer med dem.Vi har valgt å ha hele aldersgruppen, fra 0-6 år, sammen i barnehagen. Dette gir barna gode muligheter til å vise omsorg og få omsorg fra barn som både er større og midre enn seg selv.
Personalet skal bidra til at hvert enkelt barn får gode vilkår for å utvikle et positivt selvbilde. Vi skal støtte barna slik at de blir bevisste egne ressurser og positive sider, og slik at de får muligheten til å bruke og videreutvikle disse. Vi vil bruke tid på å finne frem til det enkelte barns sterke sider ved å observere, snakke med foreldre og ved å snakke med barnet. Vi skal bidra til at barnet utvikler selvtillit og trygghet gjennom å gi positive tilbakemeldinger og støtte.

Lek
Lek er barns uttrykksform og kilde til læring. Lek er den viktigste formen for aktivitet i barnehagen, og skal ha en framtredende plass. Leken gir barnet stimulering og opplevelser. Leken bidrar til allsidig utvikling: sosial, emosjonell, intellektuell, språklig, estetisk og motorisk. Lek er avgjørende for barnets utvikling av identitet og selvoppfatning.
Barnehagen skal legge til rette for variert lek,både ute og inne, der personalet er tilgjengelig ved å støtte, inspirere og oppmuntre barna.
Leken utvikler seg etter hvert som barna blir eldre. Dette er noe personalet har god teoretisk kunnskap om og erfaring med. Vi er opptatt av å gi barna tid til lek, både den som barna sjøl tar initiativ til og leder, og den som er ledet eller inspirert av personalet.
Læring
Barnehagen skal bidra til at barna får et godt grunnlag for livslang læring. I barnehagealder henger lek, omsorg og læring tett sammen. Trygghet og vennskap er viktige forutsetninger for læring. Barn lærer gjennom alt de foretar seg. Gjennom hele dagen får de nye erfaringer på mange av livets områder.
Man kan skille mellom de uformelle læringsprosesser, som man f.eks. finner i leken, og de mer formelle som kan være planlagt aktivitet. Ettersom begge har en pedagogisk hensikt, er de likeverdige. Det vil si at læring må knyttes til hele den tiden barnet er i barnehagen. Det er for eksempel mye læring gjennom det å ta farvel med mor og far, å være med på tilrettelagte aktiviteter, å kle på seg osv.
Personalet skal observere alle barn og ha et aktivt forhold til deres læringsprosesser. Vi tar utgangspunkt i barnas interesser og utforsker dem sammen.




BARNSMEDVIRKNING
Barn har lovfestet rett til medvirkning. Lov om barnehager, 2006, Kapittel II.
Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet.
Medvirkning er å bidra, delta, influere, spille inn, være med og gjøre sitt (Berulfsen og Gundersen 2000).
Å få ansvar og mulighet til å påvirke sin egen hverdag er positivt for utviklingen av identitet og selvfølelse. Personalet skal være lydhøre overfor hvert enkelt barns opplevelser og vise at de forsøker å forstå barnets intensjoner og ønsker. For å klare dette må personalet være fysisk nær og tett på barna slik at personalet kan fange barnas opplevelser, inntrykk, interesser og samhandlinger. Personalet må også lytte mer enn å snakke til barna. Til slutt må personalet prioritere tid til gode samtaler med dem. Barns medvirkning forutsetter et personale som prioriterer møter og gjøremål sammen med barn.(Tholin)


OVERGANGEN FRA BARNEHAGE TIL SKOLE
I følge Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver har både skole og barnehagen et gjensidig ansvar for at barna skal møte likheter og ulikheter mellom skolen og barnehagen med nysgjerrighet og tillit. Og det er særlig barnehagens ansvar å legge til rette for at barnet har en god avskjed med barnhagen og gleder seg til å starte på skolen.
Overgangen fra å være eldst i barnehagen til å være minst på en stor skole kan være utfordrende for en fem/seksåring og det kan være store forskjeller i hvordan den enkelte skolestarter takler dette. Men overganger er en del av dagliglivet og målet er ikke å unngå overganger, men å jobbe for at de ikke skal bli for store.
”I arbeidet med å legge til rette for sammenheng, samarbeid og en god overgang er det viktig at barnehagens og skolens særpreg og ulike mandater opprettholdes. Likheter og forskjeller i barnehage og skole skal tas vare på, samtidig som begge institusjoner har ansvar for å utvikle et samarbeid som ivaretar sammenhengen i barnas opplæringsløp.”
                                                                 (Kunnskapsdepartementet: ”Fra eldst til yngst”)

Vi ønsker at førskolebarna skal ha en egen gruppe det siste året før de begynner på skolen. Dette  for å gi de største barna på barnehagen en følelse av å ha noe eget. Vi opplever at skolestarterne er stolte over å ha denne gruppa som ingen andre får delta på.
Målet med gruppa er å gi barna en viss forberedelse på skolelivet, men vi kommer til å ha leken, rom for spontanitet og barnas egne innspill i fokus.
Det er viktig at barna får bygget opp sin sosiale kompetanse før møtet med skolen og store klasser med jevnaldrende barn. Og det er viktig at de styrte aktivitetene i barnhagen ikke går på bekostning av dette.
 Førskolegruppa skal jobbe med trafikksikkerhet gjennom Trygg Trafikk sitt opplegg rundt ”Bilbeltedyret Tarkus” og vennene hans. Gjennom historier, musikk og samtaleplakater tar vi opp ulike tema som er aktuelle for barna i trafikken. Vi skal også jobbe  med data slik at barna får litt erfaring med dette. Vi vil også legge vekt på å holde på med  ulike spill som øver opp tallkompetanse og turtaking.
Førskolegruppa har egne utflukter som for eksempel sykkeltur eller tur til Vitensenteret. I mai har vi en avslutning av gruppa der vi koser oss litt ekstra.

PLANLEGGING, PEDAGOGISK DOKUMENTASJON OG VURDERING

Planlegging i barnehagen baseres på kunnskap om barns utvikling og læring, individuelt og i gruppe, observasjoner, dokumentasjon, refleksjoner og vurderinger, samt på samtaler med barn og foreldre. Vi legger vekt på at gjennomføringen av planene skal være så fleksibel at det er rom for spontanitet og barns medvirkning.
Å arbeide med pedagogisk dokumentasjon er en faglig utfordring. Ulike bidrag som dokumenterer barnehagens pedagogiske virksomhet og barnas aktiviteter, har ikke status som pedagogisk dokumentasjon før den inneholder element av refleksjon (Taguchi)
Det er også viktig å sette barnets erfaringer og læring i sentrum, samt å la dem utvikle sin evne til å se, delta og bidra i denne prosessen. Det er viktig å ta bilder av barna i aktivitet, samle på barns tegninger og lage utstillinger.

Dokumentasjon skal være et arbeidsredskap overfor foreldre, barn, personale og andre personer utenfra. Dokumentasjon er også til hjelp for å evaluere egen pedagogisk praksis.

Personalmøtene gir personalet muligheten til å drøfte barnehagens pedagogiske målsetninger, evaluere arbeidet og planlegge.
Vi har 5 planleggingsdager i løpet av året. Da jobber hele personalet med planleggings- og evalueringsarbeid.
På foreldremøtene utveksler personalet og foreldrene erfaringer og informasjon, samt diskuterer aktuelle saker.
På foreldresamtaler snakker vi om det enkelte barn og hvordan det trives i barnehagen, i lek og samspill med andre. Vi samtaler om barnets interesser og utvikling, og ser på barnehagens og hjemmets mål og forventninger.

Tradisjoner
Tradisjoner er viktige. De er med på å skape fellesskapsfølelse. Tradisjonene er også med på å skape forventninger i hverdagen, og de er med på å skape minner fra tiden i barnehagen.

Vi ønsker å innføre følgende tradisjoner gjennom året:
Karneval, Sommerfest, Lucia, Nissefest,Julebord, Julevoll, Julevandring i kirka, Frivillig dugnad med sosialt samvær.




Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar